Dette stoffet falt jeg for, særlig siden det var en episode da jentene var mindre hvor det var snakk om noen som måtte på sykehus å ta sånn «ørkenbilde» (røntgen )
Og på spørsmål om hva man kunne se på slike «ørkenbilder» svarte minsta spontant: «Kameler, vel».
Det ble kjoler, litt lune og gode kjoler for kjølige dager. De har god lengde, særlig på ermene slik at de skulle holde utover høst/vinter også. En liten «ribbekant» i stripete,
matchende velour holder den ekstra lengden på plass:
Kamelene har fått selskap av noen heklede roser av bommullsgarnrester, og plasseringen har frøknene selv bestemt:
Jentene ble storfornøyde, og minstemor har faktisk rullet så mye rundt i kjolen fra den kom på og til bildet ble tatt at det ene ermet har vridd seg fullstendig rundt.
Deilig og myk, og god og varm var kommentarene fra jentene, noe som bekrefter mine tanker om at når det gjelder barneklær så bør man først og fremst tenke komfort.
Velouren ble kjøpt på Stoff & Stil i vår, og mønsteret er mitt eget.