SI-KA DESIGN med stoffer og garn til glede og nytte

Det har alt for lenge vært slik at det ikke gikk an å laste opp bilder her. Jeg har gått og gruet for å ta fatt i det fordi jeg ikke ante hvordan jeg skulle løse problemet. Det var i grunnen bare to valg til slutt, enten å la bloggen dø ut eller søke hjelp. Jeg valgte det siste, og med god hjelp både fra en nevø og fra webhotellet er alt nå i orden.

Jeg vil nå framover hente fram ting som er blitt gjort i denne dødperioden og pusle det ut her litt og litt.

Litt av det som venter på å komme inn her:

De to sølvseriene til polarbunaden er nå komplette.

Festdrakten er ferdig stillet

En Svalbardbunad er brodert og montert

Min egen polarbunad er klar for montering

Jeg har sydd diverse juledekorasjoner i lace(blonde) på broderimaskinen.De ble fine, synes jeg.

Det er forkjellig, smått og større som kommer etterhvert. Akkurat nå er det bare godt å vite at jeg kan gå inn på bloggen igjen og poste hva jeg vil når jeg vil. Facebook blir jo aldri helt det samme. Jeg ser det er kommet litt nytt inn her med de siste oppdateringene som jeg må sette meg litt bedre inn i, men det kommer nok når jeg får rota litt rundt her. I dag er det bare viktig å få startet opp her igjen.

Det er ikke hver dag jeg skriver noe i bloggen, og det burde jeg bli flinkere til.

Når det gjelder Polarbunaden, så har det ikke skjedd så mye mer, men  begge sølvseriene ble komplette i løpet av våren i fjor..  Det som har skjedd er at den serien som ble mest brukt mens Iris Figenschau selv sto for levering av bunaden har fått navn etter henne og heter Iris-serien.

Det har  kommet capenål til den og den minste sølja har blitt laget ny.  Iris tegnet og fikk laget et annet sølvmønster også, Det har vi valgt å kalle «Malin» etter Iris sitt barnebarn. Den er nå komplett og har vært det lenge, siden det er et år siden jeg startet dette inlegget. Jeg stoppet opp fordi det ikke gikk å legge til bilder. Den feilen har vedvart og jeg ante ikke hvordan  jeg skulle få ordnet det. Nå håper jeg at jeg snart får hjelp med det, slik at jeg kan få brukt bloggen.

Facebook blir ikke helt det samme, for der forsvinner alt nedover sidene og bare det nyeste er lett synlig.

Det er lenge siden jeg har prioritert å skrive noe her, alt for lenge. Nå er det imidlertid på høy tid å ta igjen det tapte.

Siden sist har mye skjedd, veldig mye.

For å gjøre en lang historie kort så har tiden gått med til å få tak i originalmønstrene og fornye dem, da de var alt for slitte til å kunne brukes igjen. Det viste seg å være både arbeidskrevende og ikke så enkelt , og læringskurven har vært rimelig bratt. Omsider var alt av materialer og opplysninger samlet sammen, og etter diverse mer og mindre vellykede forsøk med de snodigste redskaper (man tager hva man haver i huset) begynner det nå å bli skikk på påtegningen.

Etterhvert kunne brodering starte opp, i tillegg til finpussing av mønstre og annet nødvendig. I skrivende stund er det ikke stort igjen. den enkleste versjonen av broderings og monteringsveiledning er så og si ferdigskrevet. Den skal  følge materialpakken og er i grunnen tenkt for dem som har brodert og montert bunader før og altså er litt inne i «faget».  Likeså er bilder/plansjer for brodering under produksjon, så jeg har begynt å ta i mot bestilling på materialpakke.

I løpet av høsten kommer det mer grundige veiledninger, som er beregnet på dem som ikke kan noe fra før, og de vil koste litt ekstra, men jeg skal være så grundig som jeg kan få til, slik at de veiledningene langt på vei erstatter et kurs, og kjøper man en slik, inkluderer prisen også tillatelse til å spørre om ting som er uklart både på telefon og på mail.

I vår ble en tidligerere brodert og montert bunad, som man tydeligvis ikke hadde vært helt heldig med monteringen av, tatt opp og montert sammen igjen så godt det lot seg gjøre. Den var noe skamklippet, men heldigvis tilhører jeg de små her i verden, så jeg fikk laget den akkurat så vidt lang nok. Den fikk gjøre nytten på 17. mai, og får også inntil neste er ferdig gjøre nytten i markedsføringen. Den manglet jo også både skjorte og cape, så det måtte også ordnes. Det var ikke tid til å lage et fullstendig cape, så en brodert halskant fikk gjøre nytta til så lenge. ny skjorte fikk den også.

 

 

Nå får dette capet broderi rundt hele kanten og det får en hette. Det er besluttet at man skal kunne velge mellom en slik ståkrage med avtagbar hette, og en fastmontert hette uten krage. Brodering av min egen, koksgrå bunad er også godt i gang. Dessverre er jeg ikke så fornøyd med kvaliteten på det stoffet at jeg tør å tilby bunaden i den fargen. Det jeg valgte er litt vel stivt og grovt, og alternativet er litt for mykt og bløtt og vil nok krølle mye mer enn dette flotte marineblå kledet fra Krive Vev som jeg landet på som stoff til hele bunaden, men det var et rimeligere alternativ for «prøvekluten», og jeg ville også gjerne ha den riktig så tykk og varm, siden jeg har en lettere bunad fra før.

Skulle mange ønske en grå , vil det bli tatt opp til vurdering. Da må jeg ha så mange som bestiller bindende at jeg kan finansiere å bestille minimum 50 meter, for da kan jeg få samme gode  kvalitet som det blå.

 

Det er foretatt noen små justeringer, fra som den var, men ikke noe som forandrer den synlig. Capet får ikke søm midt bak, men i stedt sidesømmer. Skjorta har fått påplusset noen trådtunger på krage og mansjetter, og den leveres fortrinnsvis i lin, men kan, om ønskelig leveres i både bommull og terylene.
Det tidligere løse beltet, blir nå fastmontert som linning, dette også fordi det blir både mer praktisk og ikke fullt så tykke stofflag i livet.

Her i litt bilder av broderiet:

                                                                                                                                                                        

 

                                                                                             

 

 

Snøkrystallbordene har blitt litt forandret. Det er ikke mye, det er faktisk bare et par mm mer avstand mellom motivene og litt mer nøyaktig opptegning, og det gjorde utrolig stor forskjell,synes jeg. Ny revidert bord er påbegynt nederst på dette bildet.

Heldigvis  har jeg fått aksept for de små  forandringene som er gjort fra både rettighetshaver og andre som kjenner bunaden fra før, så nå gjenoppstår Polarbunaden i en mer gjennomarbeidet form og med bedre passform.  Materialpakken leveres, så sant mulig ,oppmerket etter kundens mål og med godt sømtillegg i sider, skuldre og nede på livet slik at den kan syes ut. Den får buesømmer (prinsessesømmer kaller noen det) også foran, noen som gjør det lettere å få den til å sitte pent , og mulighet for å «vokse» ca 24 cm på vidde,og litt på høyden på livet også. Og ikke minst, den får endelig en skikkelig monteringsveiledning som ikke skal være mulig å misforstå.

                                                                                                                               

 

 

Jeg må si jeg ble både glad og litt betenkt da hun ville bruke sin farmors brudekjole, som var 50 år gammel. Det skulle vise seg å bli en litt kronglete, men veldig personlig og fin «reise» for oss begge innen vi var ferdige. Minner dukket frem underveis, og vi var to om å merke savnet av hennes farmor og min storesøster underveis i prosjektet.

Særlig siden jeg vet at hun, om hun hadde vært som hun var engang, ville ha vært i fyr og flamme over dette og og elsket å få delta aktivt i det. Som det nå er har jeg vel mine tvil om hun i det hele tatt ville ha skjønt hva vi holdt på med. Hun ville i alle fall ikke kunne ha forklart oss hva hun syntes. Trist, men sånn har det nå vært så lenge som denne unge jenta har levd, og  håpet om en forandring har folengst svunnet hen.

Det vi imidlertid vet, er at hun, før hun ble syk, hadde planer om å sy om brudekjolen sin til dåpskjole til nettopp denne jenta som hun gledet seg vilt til skulle komme.

Først og fremst måtte vi finne ut hvilken stand kjolen var i, den måtte letes fram. Slik husket jeg den jo:

 

En blondekjole i veldig typistk tidlig 60-talls stil.

Joda, vi fant fram kjolen. Som ventet hadde den jo gulnet veldig, men alt bortsett fra hodesløret var helt. Kunne jeg få den hvit eller i alle sånn ca eggehvit igjen? Det var spennende timer mens den lå i badekaret i masse vann og vaskepulver og godgjorde seg, men resultatet ble ganske bra.

Men den vordende brud ønsket seg en fotsid kjole. Hvordan skulle jeg få det til. Det ble prøvd med alskens tilgjengelige ting fra stoffhyllene mine, men samme hva jeg prøvde så virket det lappete og påskjøtt. Her hadde jeg en alvorlig utfordring. Måtte vi skrinlegge hele prosjektet, eller bare bruke overdelen?

Så kom jeg plutselig til å tenke på kjolen til Kronprinsesse Mary av Danmark, og syntes å huske at der var noe greier nedover skjørtet. Hvordan var nå det igjen? Det hender jeg kjøper «sladreblader» når det har vært kongelige bryllup eller andre slike større begivenheter hvor de royale dukker opp i kreasjoner fra verdens ledende designere og tar vare på sidene med alle kjolene, i tilfelle jeg skulle trenge litt inspirasjon. Altså gikk jeg bare rett i skuffen hvor jeg har slikt noe, og studerte bildene av den kjolen nærmere. Takk til HKH Mary og ikke minst hennes designer for inspirajsjon.

Bilde hentet  fra http://bilde.kk.no/imgfly/600/0/styles/crop_16_9/public/images/as/93/4851693.jpg?itok=sC31tb5O

Kunne «noe sånt» være løsningen?  Blondeskjørtet var i 4 bredder, så jeg sprettet dem fra hverandre og begynte å prøve meg fram med dem og et påbegynt fotsidt chiffonskjørt.

 

 

 

 

 

 

 

Tjoooo, men jeg måtte jo sende disse bildene til hun som skulle ha det, og hun ble veldig begeistret for ideen.  I mellomtiden var overdelen blitt justert . Ermene var tatt av , den var sprettet opp, justert litt og sydd sammen igjen og vi hadde bestemt oss for å la foret stoppe rett over bysten. Akkurat det ble jo en liten utfordring med å få det pent påsydd uten at sting syntes på utsiden, men det gikk nå heldigvis ganske greit. De fire blondedelene til skjørtet, og toppen med, fikk en ekstra vask fordi jeg fant noen gule skjolder her og der hvor rynkene hadde vært, og dermed hvar hele kjolen etterhvert blitt tilnærmet helt hvit. Blondebreddene ble etterhvert klippet litt annerledes enn på disse bildene og de to på hver side ble laget litt kortere enn de foran og bak.  Legge opp sånn tynn silkechiffon skulle vise seg å ikke være veldig enkelt, [åler falt ut like fort som jeg satte dem i, så løsningen ble å sitte der nærmest på alle fire under prøving og tråkle  en merketråd i kontrastfarge rundt det hele, slik at  det satt der til jeg fikk klippet av det overflødige og forsiktig presset falden.

Så var det sløret, da. Det var innkjøpt ganske mange meter med bred kantblonde, slik at den ble satt rundt hele sløret unntatt toppen. Og nå begynte det å ligne noe.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredeles var det jo litt igjen, blant annet et underskjørt for å få skjørtet til å strutte litt mer, og en hel hær av knapper i ryggen. Da er det godt å ha en liten knappetrekkemaskin. Knappene ble laget av et lag bommullspoplin og et ytre lag av silkechiffon, og det var ikke det greieste å jobbe med, men det gikk det også, selv om det ble noen som ble vraket. Hele livet på kjolen ble foret med bommullspoplin som er veldig behagelig mot kroppen. Godt vi ikke valgte noe mer syntetisk, for den dagen bryllupet sto var det så varmt at det grenset til helsefarlig. Hun fikk også et lag bommulspoplin under underskjørtet av stiv tyll.

 

Det gikk også forbausende greit å falde  opp silkechiffongen. Jeg brukte en søm som vel er beregnet til å sy sammen to deler kant i kant, og fikk en fin bølgeeffekt.

Endelig var vi i mål . Det ble en kjole vel ingen hverken har hatt eller får akkurat maken til, og vi fikk mange fine stunder sammen underveis. Takk, Trine, for at du betrodde meg oppdraget, og jeg er vel heldig som får være «gammeltante» til disse to herlige kusinene.

Da har jeg fått sy dåpskjolen til Trine, sydd om storesøsters Nordlandsbunad til hennes konfirmasjon og senere justert den, og nå brudekjolen.

Brudebuketten er fra Blomst av Hansen, hvor innehaver er min sønn og  søskenbarn til Trines pappa

 

 

 

 

 

 

I disse dager, mens den aller første beltestakken jeg broderte og monterte er inne for utsying, passe det jo å si litt om en annen som jeg sydde i 2013.

Det er en beltestakk med et nokså vanlig mønster. Det har vært mye av dette mønstret i bare lilla, bare blått eller bare rødt. Jeg valgte, i samråd med konfirmanten, å sy den i lilla og burgunder, noe jeg ikke angrer på. Det ble mer liv og spill i fargene. Også beltet bel bestilt i farger tilsvarende broderiet. Det ble en stakk som det vel ikke er akkurat maken til, og nettopp det er jo det spennende med beltestakker, at de kan varieres. Broderier eller pyntebånd, begge deler er like brukbart.