Denne ble laget for en del dager siden, men jeg har ikke vært noe flink til å oppdatere her.
En rød høne som mottakeren vil ha som eggehøne. Den er en premie.
Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er eget design, og heller ingen salgsvare, da mønsteret
er hentet fra boken «Frittgående lappeidéer».
Først sydde jeg ett som jeg hadde klippet bare for å vise hvordan man gjør det.
En sirkel med hull i gjør man jo ingenting med, så en ribb i livet og kantebånd nede måtte til:
Har man er skjørt er det jo kjekt med en matchende topp, så en enkel hvit jerseytopp ble innkjøpt, og forsynt med
en applikasjon i skjørtestoffet, og dermed hadde en liten frøken et sett:
Å gjøre forskjell er ikke pent, så her var det ingen bønn. jeg måtte sy et skjørt til. Det var ikke nok stoff igjen til et maken, men det var nok av dette:
Selvfølgelig måtte det være topp til dette også:
Dette falt visst i smak hos flere, for første bestilling er alt kommet.
Dette er både solid og stort:
Den første er i et skikkelig rampekatt-stoff:
Den andre er en «The Kitty Chronicle:
Etter å ha sett diverse mer og mindre smakløse herreforklær, bestemte jeg meg for å lage et som
diverse kjøkkensjefer kunne være bekjent av , og her er resultatet:
Hele forkleet er i denim, og tåler vask på 60 grader. Sleiva på lommen er i naturfarget baskerlin, og ble alt for hvit på bildet.
I anledning en uhøytidelig redesign-konkurranse tok jeg fatt i fars gamle melka-skjorte fra 80 tallet
og bestemte meg for at det skulle være slutt på at den bare hang der og gulnet.
Jeg sprettet av frontlommer og belegg i ermesplitter.
Så klipte jeg bort snipp, mansjetter og alle sømmer og strøk bitene litt.
Det ble ikke riktig nok med denne, så en kortermet skjorte av samme merke fra samme tidsrom måtte ofre litt av ryggen
for å få overkrage på denne:
Blusen er i størrelse 116 cm og blir antakelig solgt, men jeg tenkte jeg skulle la den få følge av et koselig skjørt og kanskje en lett jakke i tynt ullstoff.
Jeg har liggende både noe vinrødt og noe kongeblått.
Denne er en spesiell bestilling, og en liten utfordring, men vi kom i mål tilslutt:
og med andre siden av puta opp:
Hemmelig venn-runder er morsomme. men ønskelister og greier.
Min hemmelige venn på sykroken ønsket seg en «passe stor» veske.
Etter mye filosofering endte jeg opp med en rund sak med for- og bak- side fra en gardin som en leieboer la igjen, og med imitert semsket skinn som jeg hadde en rest av i resten.
Resultatet ble i grunnen bedre enn jeg hadde forestilt meg, og mottakeren ble kjempefornøyd.
Inni fikk den to lommer og nøkkelsnor med krok:
Jeg fikk noen stoffer fra USA, deriblant et katte-avis-stoff.
En dame på katteforumet ønsket seg veldig en veske i dette, og siden hun er en meget dyktig tegner, ba jeg henne
tegne den veska hun hadde lyst på.
Mens dette pågikk kom et annet medlem på banen og lurte på om hun som skulle tegne, hadde bestilt noe av meg, og om hun i tilfelle kunne gi dette i 40 års presang til henne.
Resultatet ble at vi slo oss sammen, og overrasket tegneren med ny veske som hun trodde jeg fremdeles satt og plundret med for å få til etter hennes tegning.
Katten hennes heter Buster, og er litt av en personlighet, derav navnet:
Det er egentlig to vesker som er satt sammen til en.
Mottakeren ble kjempefornøyd, og jeg oppdaget at en slik veske ikke er noen enkel oppgave å sy.
En som er maken til Sofus sin seng, og som er solgt:
En i kamostoff med applikasjoner som også er solgt:
og enda en til barnebarnas pus som de selv har valgt stoffer til:
