SI-KA DESIGN med stoffer og garn til glede og nytte

Dette stoffet falt jeg for, særlig siden det var en episode da jentene var mindre hvor det var snakk om noen som måtte på sykehus å ta sånn «ørkenbilde» (røntgen )

Og på spørsmål om hva man kunne se på slike «ørkenbilder» svarte minsta spontant: «Kameler, vel».

Det ble kjoler, litt lune og gode kjoler for kjølige dager. De har god lengde, særlig på ermene slik at de skulle holde utover høst/vinter også. En liten «ribbekant» i stripete,

matchende velour holder den ekstra lengden på plass:

Kamelene har  fått selskap av noen heklede roser av bommullsgarnrester,  og plasseringen har frøknene selv bestemt:

Jentene ble storfornøyde, og minstemor har faktisk rullet så mye rundt i kjolen fra den kom på og til bildet ble tatt at det ene ermet har vridd seg fullstendig rundt.

Deilig og myk,  og god og varm var kommentarene fra  jentene,  noe som bekrefter mine tanker om at når det gjelder barneklær så bør man først og fremst tenke komfort.

Velouren ble kjøpt på Stoff & Stil i vår, og mønsteret er mitt eget.

Kjært barn har mange navn, og det ser ut til at småjentene simpelthen elsker disse sirkelrunde skjørtene som man riktig kan snurre rundt i.

Derfor har jeg sydd opp en hel gjeng, like så greit, i størrelser fra 1 til 6 år.

Dette er allerede solgt:

De jeg har igjen og som er lagt i butikken er disse:

Og så er det et som ikke passer inn i rekka.

Det er nemlig som er 3-års størrelse på vidden men langt nok til å nå en 5-åring til kneet, så det passer til disse lange tynne jentene som det finnes en del av.

Jeg kommer til å legge det også i butikken hvis ikke noen dukker opp som vil ha det med det aller første.

Da mine gutter var små, noe som er over 30 år siden, var det virkelig en revolusjon i heimen da jeg fant på å sy et legoteppe til dem.

Før de fikk det var det en kamp hver eneste kveld om plukking av legoklosser  over hele rommet deres eller i hele stua.

Det ble både sinne og gråt og trass av det, men når de fikk et teppe å bygge på var det bare noen få klosser som kom utenfor teppet som måtte plukkes opp, og det var gjort i en fei, og så var det bare å dra sammen kantsnora så teppet ble en stor pose som man bare kunne henge opp.

Her hadde jeg liggende noen stoffer som jeg liksom ikke fant noen anvendelse for, men de var store nok til legotepper, men for tynne, så jeg måtte ha et for i dem.

Ferdig med prosessen var det blitt hele 7 stykker, hvorav Kaptein Sabeltannteppet vel ble rosinen i pølsa.

De er ikke lagt ut i butikken enda, for jeg må ta et nytt bilde av de tre som er ledige.

4 er allerede bortbestilt men ikke levert.

Tror jeg må sy flere slike.

Det har blitt sydd en del og lite blogget, så jeg har enda litt igjen før bloggen er helt oppdatert.

Blant annet har jeg sydd tre små vendbare forklekjoler med bukse til i samme stoff som en av sidene i kjolen. Skule gjerne hatt en levende liten modell å prøve på , for jeg fant fort ut at dukkene var for spinkle.

Selv Dolly som er hele 80 cm høy blir liksom for spinkel inni denne kjolen som skulle være en 3-6 måneders størrelse:

andre siden av kjolen er som den kanten jeg har brettet opp.

Jeg fant ut at gammeldagse trykknapper av den typen man syr fast var best egnet på en vendbar kjole, men jeg ser at det hadde vært bedre å spandere to på hver skulder slik

at det er knapp i enden  uansett hvilken side av kjolen som vender ut, ellers vil enden på skulderen stå ut på en av sidene eller begge, siden jeg har laget litt overlapping for å kunne bruke kjolen lenger.

De to andre to  kjolene er størrelse 6-9 måneder og 9-12 måneder og har rosa potestoff på den ene siden og  buksene og et nydelig fe-stoff på den andre siden som gir meg en veldig sånn Elsa Beskow assosiasjon:

I midten av september hentet vi et nytt firbeint familiemedlen.

Han måtte jo selvsagt ha sin egen seng som forøvrig i skrivende stund er i ferd med å bli overtatt av kattene, for vesle Ruff må nok få en like stor som den onkel Trygg har til jul.

Siden jeg endelig har fått tak i stoffer med elghund på, så ble denne her laget i bevernylon og canvas og med applikerte elghundhoder på.

Og Ruff var fornøyd med sengen sin, han.

I lengere tid har jeg holdt på med et hus som jeg tenkte kattene kunne ha å søke ly i på verandaen. jeg har støtt på en del hindringer underveis, men endelig ble det nå ferdig.

Jeg hadde en tanke om å lage slike for salg, men fant ut underveis at dette var så mye arbeid at det ikke gikk.

Men pusene fikk nå huset sitt til slutt:

Huset består egentlig av 3 deler, bunn og vegger, tak og løs pute:

Puta har fått brunt fleece yttertrekk etter at bildet ble tatt, men nå fant jeg altså ut at jeg kunne bruke opp litt ukurante bommullsstoffer til innertrekk på puter i katte og hundesenger.

Godt å få et og annet ut av hyllene.

Det jeg imidlertid har funnet ut siden er at jeg burde få tak i  en kasse eller lignende som huset kunne stå i ute, fordi det rimer ned og blir en tanke fuktig av å stå ubeskyttet ute, så jeg er på «kassejakt».

Det er ganske lenge siden jeg begynte å filosofere over om jeg kunne lage noe som hindret smykker og kjeder i å «gå i vase» med hverandre. Men jeg hadde ikke klart for meg hvordan det skulle være.

Da jeg for et års tid siden fikk spørsmål om å lage «et eller annet» til å oppbevare et litt fint smykkesett i, måtte jeg jo prøve å finne en løsning.

Den ene idéen etter den andre er blitt vurdert og forkastet, men til slutt endte jeg opp med dette her:

Inne i lokket ligger en 2 cm tykk skumgummiskive trukket med fløyel, og i bunnen er en tilsvarende skive, men den har fått en «sylinder» på midten til å legge smykkene rundt:

Ørepynten er hektet fast i en tråhempe og tredd gjennom en  bred fløyelshempe.

Mellom smykkene ligger det en vattskive trukket med fløyel. Hver av dem har tilsvarende trådhempe og noe smalere fløyelshemper:

Dette setter har ørepynt med stikker, og det gikk fint å bare stikke den gjennom fløyelshempa:

Dette smykket er mitt eget, og jeg ser at når jeg skal lage et slikt etui til eget bruk må midtsylinderen være noen cm mindre i omkrets for at  de trangeste smykkene skal nå rundt.

Denne syntetiske fløyelen er et sant mareritt å jobbe med, så den blir ikke brukt i flere sett. Bommullsfløyel og velour skal få sjangsen neste gang.

Synd, for denne hadde så fin farge.

En bestilling var det som måtte til for at jeg skulle ta fatt på det jeg lenge har tenkt på, nemlig å lage min egen variant av toalettmappe.

Dette er den første, og den har nok litt forbedringspotensiale, men den ble såpass bra at jeg kan stå for den.

Den har glidelås som går over både front og sider, slik at «lokket» kan bøyes helt tilbake og man dermed har man  full oversikt ned i mappen. Ingen småting får gjemt seg under en kant her.

Denne skal også bli gave til en Elvis-fan, og følgelig måtte jeg ta i bruk en halv yard med Elvis stoff jeg kjøpte for en tid siden.

Den er sydd med blindsømmer (fransk søm ) i topp og bunn både for å unngå synlige klippekanter inne i mappen og fordi disse sømmene blir ganske tykke og stive og gjør at den holder seg mer i fasong.

Det eneste stedet jeg kunne lure inn en hank var da på baksiden, og da gjør hanken også nytte som en tamp til å holde i når man drar opp og igjen glidelåsen

Når man åpner mappen blir den slik:

Dette nylonstoffet er glatt og tettvevd, såpass tett at det er vondt å sette knappenåler i det, så jeg håper det viser seg å kunne tørkes av med en fuktig klut om det skulle bli litt søl inni her.

Jeg skal lage en til meg selv etter tilnærmet samme mønster, og teste den ut i ferien.

Jeg vil da prøve å gjøre den mer rund i endene slik at jeg kanskje kan klare å sy blindsømmene uten å få rynker i siste søm, for da kan jeg sy dem slik at «ryggen» vender ut. og jeg får en mappe som «fører seg» penere, tror jeg.

Alle vet hvem Elvis var, og noen er såpass «ihuga tilhengere» at de gjerne vil ha Elvisrelatere ting i huset.

Så da har jeg laget litt som skal bli presanger til en Elvis-fan.

Denne duken er laget av en ferdig trykket stoffsirkel som jeg fant på ebay, og som, ifølge den sømveiledningen som var trykket på stoffet, nok er tenkt til å lage

et «skjørt» til å skjule juletrefoten med.  Jeg kjøpte likegodt to, når jeg først spanderte frakt på det, så jeg har en i reserve.

Jeg spanderte litt volumvlieseline på den og og gav den en bakside av kraftig svart lerretsstoff, og da er den stødig nok til å kunne brukes både på bordet og under juletreet.

Så er det bare å håpe at den faller i smak hos mottakeren.   Merry christmas 🙂

Jeg overtok en del av lageret til en dame i Trondheim som var veldig engasjert i arbeid for dyrebeskyttelsen og FOD.
Hun døde dessverre alt for tidlig av kreft, og det føles riktig å la noe av alt det jeg fikk gå tilbake til det arbeidet hun brente for, selv om det denne gangen kun er en blonderemse.
En annen dame i Trøndelagsdistriktet hold husrydding og gav bort en del duker, gardiner og diverse som hun ikke brukte lenger. også hun er meget engasjert i arbeidet for dyr og dyrs rettigheter. En blå gardin med svaner på er fra henne og har gitt navn til kjolen.
Litt offwhite bommullspoplin som er rester etter en bluse jeg sydde til min nå avdøde svigermor for mange år siden er blitt ermer og et bånd på midten, også hun en dyreelsker.
Derfor skal denne kjolen selges og pengene skal gå til FOD Trondheim (gå til auksjonssiden).

Detalj av forstykket:

Bakfra:

Detalj av motiv bakpå skjørtet:

Jeg håper den kan gi noen kroner i kassa til dem.

Jeg kan fortelle at kjolen ble solgt for 1000 kr. Det var mye mer enn jeg hadde forventet, og er nok til å hjelpe et par puser godt på vei til et bedre liv.