En premie i en konkurranse på Katteprat. no, men hva skulle jeg finne på?
Endelig kom jeg på at fotostoff kankje kunne være løsningen, og dermed stjal jeg noen av de fine bildene av damens nydelige søskenpar Daim og Daisy , som for øvrig kommer fra FOD i Trondheim.
Jeg valgte koksgrå bevernylon i nettet og mørk grønne fløyelsbånd til å kante rundt bildene. En gammel, men ikke noe slitt gardin ble for.
Innvendig fikk den en enkel lomme med to rom. Veldig moro å lage en såpass personlig ting.
Nytt snurreskjørt, i knall rosa flanellaktig bommull medbokstaver , kantet med en tyllremse, og med en glad liten brodert bie på, som er klar til å være med skjørtet ut i blomsterengen:
Dette er til en 7-åring
Det skulle være jaktfest, og jeg hadde lovet å lage «bartenderforklær» til de som skulle ha den jobben.
Egentlig hadde jeg tenkt å ha broderier på lommene, men trøbbel med å få overført broderiene jeg ville bruke til maskinen satte en effektiv stopper for det.
Noe måtte jeg bare finne på, og da ble det tektst på lommene i stedet:
Den ene ble «heimkoksjefen»:
Den andre ble «blandeassistenten»
De godt voksne «guttene» ble veldig fornøyd og forklærne gjorde stor suksess:
Og jeg lærte en ting: Gutta har en tendens til å ville knyte forkleet foran og ikke bak. Det passer ikke så godt på dette forkleet, så jeg må finne på noe lurt så de ikke får det til, og jeg tror jeg vet hva.
Tenker jeg setter inn to D-ringer i den ene siden og har reim bare fra andre siden . Da kan reima bare tres gjennom de-ringene og de får ikke til å lage knute midt på «vesten».
Dette stoffet falt jeg for, særlig siden det var en episode da jentene var mindre hvor det var snakk om noen som måtte på sykehus å ta sånn «ørkenbilde» (røntgen )
Og på spørsmål om hva man kunne se på slike «ørkenbilder» svarte minsta spontant: «Kameler, vel».
Det ble kjoler, litt lune og gode kjoler for kjølige dager. De har god lengde, særlig på ermene slik at de skulle holde utover høst/vinter også. En liten «ribbekant» i stripete,
matchende velour holder den ekstra lengden på plass:
Kamelene har fått selskap av noen heklede roser av bommullsgarnrester, og plasseringen har frøknene selv bestemt:
Jentene ble storfornøyde, og minstemor har faktisk rullet så mye rundt i kjolen fra den kom på og til bildet ble tatt at det ene ermet har vridd seg fullstendig rundt.
Deilig og myk, og god og varm var kommentarene fra jentene, noe som bekrefter mine tanker om at når det gjelder barneklær så bør man først og fremst tenke komfort.
Velouren ble kjøpt på Stoff & Stil i vår, og mønsteret er mitt eget.
Kjært barn har mange navn, og det ser ut til at småjentene simpelthen elsker disse sirkelrunde skjørtene som man riktig kan snurre rundt i.
Derfor har jeg sydd opp en hel gjeng, like så greit, i størrelser fra 1 til 6 år.
Dette er allerede solgt:
De jeg har igjen og som er lagt i butikken er disse:
Og så er det et som ikke passer inn i rekka.
Det er nemlig som er 3-års størrelse på vidden men langt nok til å nå en 5-åring til kneet, så det passer til disse lange tynne jentene som det finnes en del av.
Jeg kommer til å legge det også i butikken hvis ikke noen dukker opp som vil ha det med det aller første.
Continue reading Snurreskjørt, swingskjørt, helvolangskjørt…. »
3 comments on Snurreskjørt, swingskjørt, helvolangskjørt…. »
Da mine gutter var små, noe som er over 30 år siden, var det virkelig en revolusjon i heimen da jeg fant på å sy et legoteppe til dem.
Før de fikk det var det en kamp hver eneste kveld om plukking av legoklosser over hele rommet deres eller i hele stua.
Det ble både sinne og gråt og trass av det, men når de fikk et teppe å bygge på var det bare noen få klosser som kom utenfor teppet som måtte plukkes opp, og det var gjort i en fei, og så var det bare å dra sammen kantsnora så teppet ble en stor pose som man bare kunne henge opp.
Her hadde jeg liggende noen stoffer som jeg liksom ikke fant noen anvendelse for, men de var store nok til legotepper, men for tynne, så jeg måtte ha et for i dem.
Ferdig med prosessen var det blitt hele 7 stykker, hvorav Kaptein Sabeltannteppet vel ble rosinen i pølsa.
De er ikke lagt ut i butikken enda, for jeg må ta et nytt bilde av de tre som er ledige.
4 er allerede bortbestilt men ikke levert.
Tror jeg må sy flere slike.
Det har blitt sydd en del og lite blogget, så jeg har enda litt igjen før bloggen er helt oppdatert.
Blant annet har jeg sydd tre små vendbare forklekjoler med bukse til i samme stoff som en av sidene i kjolen. Skule gjerne hatt en levende liten modell å prøve på , for jeg fant fort ut at dukkene var for spinkle.
Selv Dolly som er hele 80 cm høy blir liksom for spinkel inni denne kjolen som skulle være en 3-6 måneders størrelse:
andre siden av kjolen er som den kanten jeg har brettet opp.
Jeg fant ut at gammeldagse trykknapper av den typen man syr fast var best egnet på en vendbar kjole, men jeg ser at det hadde vært bedre å spandere to på hver skulder slik
at det er knapp i enden uansett hvilken side av kjolen som vender ut, ellers vil enden på skulderen stå ut på en av sidene eller begge, siden jeg har laget litt overlapping for å kunne bruke kjolen lenger.
De to andre to kjolene er størrelse 6-9 måneder og 9-12 måneder og har rosa potestoff på den ene siden og buksene og et nydelig fe-stoff på den andre siden som gir meg en veldig sånn Elsa Beskow assosiasjon:
I midten av september hentet vi et nytt firbeint familiemedlen.
Han måtte jo selvsagt ha sin egen seng som forøvrig i skrivende stund er i ferd med å bli overtatt av kattene, for vesle Ruff må nok få en like stor som den onkel Trygg har til jul.
Siden jeg endelig har fått tak i stoffer med elghund på, så ble denne her laget i bevernylon og canvas og med applikerte elghundhoder på.
Og Ruff var fornøyd med sengen sin, han.
I lengere tid har jeg holdt på med et hus som jeg tenkte kattene kunne ha å søke ly i på verandaen. jeg har støtt på en del hindringer underveis, men endelig ble det nå ferdig.
Jeg hadde en tanke om å lage slike for salg, men fant ut underveis at dette var så mye arbeid at det ikke gikk.
Men pusene fikk nå huset sitt til slutt:
Huset består egentlig av 3 deler, bunn og vegger, tak og løs pute:
Puta har fått brunt fleece yttertrekk etter at bildet ble tatt, men nå fant jeg altså ut at jeg kunne bruke opp litt ukurante bommullsstoffer til innertrekk på puter i katte og hundesenger.
Godt å få et og annet ut av hyllene.
Det jeg imidlertid har funnet ut siden er at jeg burde få tak i en kasse eller lignende som huset kunne stå i ute, fordi det rimer ned og blir en tanke fuktig av å stå ubeskyttet ute, så jeg er på «kassejakt».
Det er ganske lenge siden jeg begynte å filosofere over om jeg kunne lage noe som hindret smykker og kjeder i å «gå i vase» med hverandre. Men jeg hadde ikke klart for meg hvordan det skulle være.
Da jeg for et års tid siden fikk spørsmål om å lage «et eller annet» til å oppbevare et litt fint smykkesett i, måtte jeg jo prøve å finne en løsning.
Den ene idéen etter den andre er blitt vurdert og forkastet, men til slutt endte jeg opp med dette her:
Inne i lokket ligger en 2 cm tykk skumgummiskive trukket med fløyel, og i bunnen er en tilsvarende skive, men den har fått en «sylinder» på midten til å legge smykkene rundt:
Ørepynten er hektet fast i en tråhempe og tredd gjennom en bred fløyelshempe.
Mellom smykkene ligger det en vattskive trukket med fløyel. Hver av dem har tilsvarende trådhempe og noe smalere fløyelshemper:
Dette setter har ørepynt med stikker, og det gikk fint å bare stikke den gjennom fløyelshempa:
Dette smykket er mitt eget, og jeg ser at når jeg skal lage et slikt etui til eget bruk må midtsylinderen være noen cm mindre i omkrets for at de trangeste smykkene skal nå rundt.
Denne syntetiske fløyelen er et sant mareritt å jobbe med, så den blir ikke brukt i flere sett. Bommullsfløyel og velour skal få sjangsen neste gang.
Synd, for denne hadde så fin farge.