Denne er laget til en venn som tidligere har fått veske i samme stoff:
Skikkelig seddel-lomme må det være:
Og greit med en hempe og knapp også:
Slike kommer jeg helt sikkert til å lage fler av, for dette gikk forbausende greit.
Denne er laget til en venn som tidligere har fått veske i samme stoff:
Skikkelig seddel-lomme må det være:
Og greit med en hempe og knapp også:
Slike kommer jeg helt sikkert til å lage fler av, for dette gikk forbausende greit.
Fikk en bestilling på en mappe som skulle romme stamtavler, vaksinasjonsattester og denslags for 10 rasekatter.
Min vanlige helsemappe kom aldeles til kort, og dessuten er stamtavlene på A 4 ark som helst ikke skal brettes.
Jeg valgte en forholdsvis enkel løsning med en A4 smalordner (smal ringperm) som utgangspunkt, og laget et trekk i rampekattstoff til denne:
Da kan man bruke slike plastlommer som er åpne bare innover mot festeringene, og det er minimal sjangse for at noe skal ramle ut:
Med en lukkeklaff med knapp over åpningen på permen går den også greit å pakke ned når man skal på utstilling uten at noe får kilt seg inn mellom arkene og lage krøller og skrukker. Klaffen holder også permen sammen og lukket når man bærer den med seg.
Jeg er fremdeles i tenkeboksen når det gjelder om disse skal få et håndtak eller en bærereim av noe slag.
Denne ble levert uten det. Får se hva det blir til med neste, som allerede er bestilt og i samme stoff.
Jeg fikk så lyst til å prøve meg på slik katt som bare er firkanter som man syr sammen. Siden det ikke var noen mål i oppskriften, fant jeg ut at jeg fikk strikke en for hånd for å få noen forholdstall.
Jeg var innom Europris, og der fant jeg et underlig «garn» som het Puff-puff og rasket med meg et nøste på 200 gram.
Auda !!!!!
Det var ikke noe godt å strikke med, og det var nesten umulig å finne ut hvor mange rader jeg hadde strikket, så jeg måtte telle, og det kan godt hende det gitt litt i tull, men et slags dyr ble det da til slutt.
Kattene er noe skeptiske til denne underlige skapningen
Det blir noen flere, men de har jeg tenkt å bare strikke ferdige firkanter på maskin til , og overlate til jentenpå kattens SOS å montere sammen, og håpe at de kan selges og finansiere fosterhjem og veterinæromkostninger for noen fler hjemløse katter.
«Alle» lager jo slike:
Så det lå det ingen utfordring i.
Men jeg har så mange ganger ergret meg over at når jeg er skikkelig forkjølet og må ut noen steder likevel, så er det ikke selve kleenex-etuiet jeg savner, men et sted å kaste de brukte kleenexene.
Søplekurver er jo som kjent noe som man tydeligvis ikke må sløse med her til lands.
Så jeg gikk i gang og skulle lage et veeeldig kompakt og praktisk etui med tilhørende søppelpose.
Posen skulle fores med slik plastbelagt frotté som man bruker til underlaken når det er fare for at sengen kan bli våt.
Resultatet ble ikke bra. En merkelig og kompakt sak der kantene sprikte fram under lokket, og jeg var helt bestemt på å kaste den.
Så kommer min sønn og kikker lenge på den, og plutselig sier han: Kunne ikke den der bli en ryggsekk til Flode?
Flode er minste barnebarnet sin umistelige følgesvenn.
Så farmor tar reima og flytter den bak og syr den fast som ryggsekkseler, finner 4 maljer og en snor og snorstopper
for å holde styr på disse sprikende sidene, og smeller i en trykknapp i klaffen.
Resultatet?
Denne kan vel ikke kastes, vel:
Prima Flode-ryggsekk med to rom og greier :
I mellomtiden har kleenex-etui med søplepose funnet formen sin:
Et vanlig kleenex-etui og en «konvoluttformet» pose med vanntett for og klaff med trykknapp.
De kan knappes fast i hverandre om man ønsker noe veldig kompakt, men egentlig bor de i dette omslaget:
Som foldes sammen til en diskret liten veske:
Omslaget ble litt knapt, syntes jeg, så på neste etui, som var bortbestilt, økte jeg lengden noe, slik at klaffen ble bredere:
Jeg hadde også fått bestilling på et som i tillegg skulle romme plass for nesespray og øyedråper (allergiker)
Kunne jeg bruke samme systemet, tro?
Joda, enda litt lenger omslag og en pose litt bredere enn søpleposen, så gikk det nokså bra:
Og vi bretter tredobbelt:
Den blir naturlig nok litt rundere, denne siste.
Dermed har SI-KA-etuiet sett dagens lys opptil flere ganger.
Så får tiden vise om dette er en salgsvare eller bare noe for spesielt interesserte.
Continue reading Veien mot min egen utgave av kleenex-etui »
Denne ble laget for en del dager siden, men jeg har ikke vært noe flink til å oppdatere her.
En rød høne som mottakeren vil ha som eggehøne. Den er en premie.
Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er eget design, og heller ingen salgsvare, da mønsteret
er hentet fra boken «Frittgående lappeidéer».
Disse har jeg visst helt glemt bort.
I hemmelig venn runde på katteprat i vår laget jeg disse:
De er strikket på maskin i så tykt bommullsgarn som maskinen greier på mønster, og de er doble.
Slike blir veldig gode og tykke.
Endelig er alle deler klare. Jeg tok tak i min gamle modell «zikk-zakk» som trengte ny jakke, og jobbet meg videre.
Her er opprinnelig modell Zikk-zakk som har fått ny og litt lengre jakke, ellers er den lik den gamle:
Siden denn skjeive gamle dokka ikke har noe hode, får hun få litt hjelp til å vise bort hatten:
Så ble det en genser, Saga, og et kort skjørt som jeg må finne et navn til:
Og enda en genser, Ruterlilje , som er en gammel modell jeg tar opp igjen:
Langt skjørt Zikk-zakk og genser Saga:
Langt skjørt Zikk-zakk og genser Ruterlilje:
her har jeg lagt skjørtet over en stol for å vise vidden.
Jakke Zikk-zakk og kort skjørt:
Ruterlilje-genseren ble litt for stor for meg, så den er til salgs.
Her er noen nærbilder av den:
Den er vel en passe romslig 36-størrelse eller liten 38.
Normal pris for denne ville vært over 1000 kr, men siden dette garnet har ligget så lenge, har jeg bestemt meg for å la den gå for 800.
Dette er en genser i tynt, ikke superwash-behandlet ullgarn. Den må vaskes forsiktig for hånd med milo, og den tåler ikke tørketrommel og må bare sentrifugeres bittelitt, ellers krymper den.
Aller best liker den å tørke flatt på et håndkle.
Til gjengjeld har den mye mer av ullens gode egenskaper i behold enn en tilsvarende i superwash ville hatt.
Og jeg har igjen garn akkurat nok til en ny og litt mindre.
SOLGT
Først sydde jeg ett som jeg hadde klippet bare for å vise hvordan man gjør det.
En sirkel med hull i gjør man jo ingenting med, så en ribb i livet og kantebånd nede måtte til:
Har man er skjørt er det jo kjekt med en matchende topp, så en enkel hvit jerseytopp ble innkjøpt, og forsynt med
en applikasjon i skjørtestoffet, og dermed hadde en liten frøken et sett:
Å gjøre forskjell er ikke pent, så her var det ingen bønn. jeg måtte sy et skjørt til. Det var ikke nok stoff igjen til et maken, men det var nok av dette:
Selvfølgelig måtte det være topp til dette også:
Dette falt visst i smak hos flere, for første bestilling er alt kommet.
Dette er den første, strikket til eget bruk.
Denne er i Huldra kamgarn 8-5/2 fra Hillesvåg:
Detalj av mønster:
Strikket skjørt i tynt kamgarn lagt dobbelt, slik at det blir en melert effekt.
kanten er heklet: