Junior hadde en veske han var veldig glad i.
Den var totalt utslitt og selvfølgelig kom spørsmålet om ikke mamsen kunne skifte stoff i den.
Jeg glemte å ta bilder før jeg spretta opp «vraket», men etter fullstendig demontering så den slik ut omtrent:
Skikkelig godt brukt, som dere ser:
Etter en del plunder, noen såre fingre og noen erfaringer rikere ser den slik ut:
Den er i det meste en tro kopi av den gamle, men den har fått et tykt og godt silkestoff utvendig, og et solid svart lerretsstoff til for, og de svarte kantebåndene på den gamle er byttet ut med grå.
Jeg måtte håndsy ned det siste kantebåndet foran, fordi jeg ikke klarte hjørnene uten at bak-kant på vesken kom i veien og i mot diverse vitale deler på symaskinen, slik at det ble helt umulig å styre sømmen.
Junior er såre fornøyd og tok med veska til Shanghai.
Om det var den som brakte lykke vites ikke, men det var vel helst knallhardt arbeid og faglig dyktighet, og en smule flaks.
Mor er i tenkeboksen for hvordan sy lignende vesker uten å måtte ende opp med den hersens håndsømmen til slutt.
Legg igjen en kommentar