Jeg må si jeg ble både glad og litt betenkt da hun ville bruke sin farmors brudekjole, som var 50 år gammel. Det skulle vise seg å bli en litt kronglete, men veldig personlig og fin «reise» for oss begge innen vi var ferdige. Minner dukket frem underveis, og vi var to om å merke savnet av hennes farmor og min storesøster underveis i prosjektet.
Særlig siden jeg vet at hun, om hun hadde vært som hun var engang, ville ha vært i fyr og flamme over dette og og elsket å få delta aktivt i det. Som det nå er har jeg vel mine tvil om hun i det hele tatt ville ha skjønt hva vi holdt på med. Hun ville i alle fall ikke kunne ha forklart oss hva hun syntes. Trist, men sånn har det nå vært så lenge som denne unge jenta har levd, og håpet om en forandring har folengst svunnet hen.
Det vi imidlertid vet, er at hun, før hun ble syk, hadde planer om å sy om brudekjolen sin til dåpskjole til nettopp denne jenta som hun gledet seg vilt til skulle komme.
Først og fremst måtte vi finne ut hvilken stand kjolen var i, den måtte letes fram. Slik husket jeg den jo:
En blondekjole i veldig typistk tidlig 60-talls stil.
Joda, vi fant fram kjolen. Som ventet hadde den jo gulnet veldig, men alt bortsett fra hodesløret var helt. Kunne jeg få den hvit eller i alle sånn ca eggehvit igjen? Det var spennende timer mens den lå i badekaret i masse vann og vaskepulver og godgjorde seg, men resultatet ble ganske bra.
Men den vordende brud ønsket seg en fotsid kjole. Hvordan skulle jeg få det til. Det ble prøvd med alskens tilgjengelige ting fra stoffhyllene mine, men samme hva jeg prøvde så virket det lappete og påskjøtt. Her hadde jeg en alvorlig utfordring. Måtte vi skrinlegge hele prosjektet, eller bare bruke overdelen?
Så kom jeg plutselig til å tenke på kjolen til Kronprinsesse Mary av Danmark, og syntes å huske at der var noe greier nedover skjørtet. Hvordan var nå det igjen? Det hender jeg kjøper «sladreblader» når det har vært kongelige bryllup eller andre slike større begivenheter hvor de royale dukker opp i kreasjoner fra verdens ledende designere og tar vare på sidene med alle kjolene, i tilfelle jeg skulle trenge litt inspirasjon. Altså gikk jeg bare rett i skuffen hvor jeg har slikt noe, og studerte bildene av den kjolen nærmere. Takk til HKH Mary og ikke minst hennes designer for inspirajsjon.
Bilde hentet fra http://bilde.kk.no/imgfly/600/0/styles/crop_16_9/public/images/as/93/4851693.jpg?itok=sC31tb5O
Kunne «noe sånt» være løsningen? Blondeskjørtet var i 4 bredder, så jeg sprettet dem fra hverandre og begynte å prøve meg fram med dem og et påbegynt fotsidt chiffonskjørt.
Tjoooo, men jeg måtte jo sende disse bildene til hun som skulle ha det, og hun ble veldig begeistret for ideen. I mellomtiden var overdelen blitt justert . Ermene var tatt av , den var sprettet opp, justert litt og sydd sammen igjen og vi hadde bestemt oss for å la foret stoppe rett over bysten. Akkurat det ble jo en liten utfordring med å få det pent påsydd uten at sting syntes på utsiden, men det gikk nå heldigvis ganske greit. De fire blondedelene til skjørtet, og toppen med, fikk en ekstra vask fordi jeg fant noen gule skjolder her og der hvor rynkene hadde vært, og dermed hvar hele kjolen etterhvert blitt tilnærmet helt hvit. Blondebreddene ble etterhvert klippet litt annerledes enn på disse bildene og de to på hver side ble laget litt kortere enn de foran og bak. Legge opp sånn tynn silkechiffon skulle vise seg å ikke være veldig enkelt, [åler falt ut like fort som jeg satte dem i, så løsningen ble å sitte der nærmest på alle fire under prøving og tråkle en merketråd i kontrastfarge rundt det hele, slik at det satt der til jeg fikk klippet av det overflødige og forsiktig presset falden.
Så var det sløret, da. Det var innkjøpt ganske mange meter med bred kantblonde, slik at den ble satt rundt hele sløret unntatt toppen. Og nå begynte det å ligne noe.
Fredeles var det jo litt igjen, blant annet et underskjørt for å få skjørtet til å strutte litt mer, og en hel hær av knapper i ryggen. Da er det godt å ha en liten knappetrekkemaskin. Knappene ble laget av et lag bommullspoplin og et ytre lag av silkechiffon, og det var ikke det greieste å jobbe med, men det gikk det også, selv om det ble noen som ble vraket. Hele livet på kjolen ble foret med bommullspoplin som er veldig behagelig mot kroppen. Godt vi ikke valgte noe mer syntetisk, for den dagen bryllupet sto var det så varmt at det grenset til helsefarlig. Hun fikk også et lag bommulspoplin under underskjørtet av stiv tyll.
Det gikk også forbausende greit å falde opp silkechiffongen. Jeg brukte en søm som vel er beregnet til å sy sammen to deler kant i kant, og fikk en fin bølgeeffekt.
Endelig var vi i mål . Det ble en kjole vel ingen hverken har hatt eller får akkurat maken til, og vi fikk mange fine stunder sammen underveis. Takk, Trine, for at du betrodde meg oppdraget, og jeg er vel heldig som får være «gammeltante» til disse to herlige kusinene.
Da har jeg fått sy dåpskjolen til Trine, sydd om storesøsters Nordlandsbunad til hennes konfirmasjon og senere justert den, og nå brudekjolen.
Brudebuketten er fra Blomst av Hansen, hvor innehaver er min sønn og søskenbarn til Trines pappa
Legg igjen en kommentar